"Dette er dikt å hente fram, nippe til for å se om gåtene kanskje åpner seg etter hvert. Lekenhet og alvor side om side. Religiøsitet, Jesus, og et samlende feministisk blikk. En bok som varer"

"Den særpregede tonen i boka synes å oppstå i møtet mellom brechtiansk saklighet og en surrealistisk poetikk (jeg tenker på sammenfallet mellom det hverdagslige og hellige, det forgangne og det nye, og den konfliktfylte dyrkingen av fantasi, begjær og drøm). Det bemerkelsesverdige er at resultatet ikke er en svak surrealisme eller flåsete Brecht, men at de tilsynelatende motsetningene styrker hverandre. På en og samme tid tar Høvrings nye dikt pusten fra meg og fyller meg med inspirasjon ... Boka ber om å bli sitert i sin helhet"

"Den nydelige covertegningen til denne samlingen er hentet fra Flickornas julbok (1933) av Mai Lindman, og for en tittel også på denne boka! "Skyene rasler, himmelen er fremdeles djup," skriver Høvring og beviser at hun vet hva hun snakker om"

"Mona Høvring har markert seg som en særegen stemme innenfor norsk samtidspoesi. Hennes femte diktsamling, Ekornet og den vaklevorne brua, befester posisjonen til en lyriker på egne veier ... Vakkert er det unektelig"

CAMILLA SØRBYE, DRAMMENS TIDENE

"Dette er dikt og prosadikt som vanskelig kan beskrives, de må leses eller lyttes til, og gjerne hele diktsamlingen - for disse tekstene gjør noe så sjeldent med leseren som å få ham eller henne til å lytte og undres, og til å se på nytt"

"utmerker seg med et sjeldent språklig driv, utsøkt formuleringsevne og vidløftig persongalleri ... Diktene er dypt originale, ofte morsomme, lekne, språksikre og underfundige ... En definitiv «højdare» i Høvrings mangslungne poetiske forfatterskap"

ARNE HUGO STØLAN, VG

"En eventyrblanding av en diktsamling; personlig og leken, full av sprengte historier og fjollete fakter, visdom og sårbarhet"

"Mona Høvrings poesi ligner ingen annen norsk poesi. Den er bedragersk på en alldeles ypperlig måte. Barndommen aldri den samme igjen etter denne boka. Med intens stillsomhet lokkes leseren inn i diktene hvor blankt stål og kokende vann venter. Hun kombinerer barndom og død og skriver fram uskyld og undergang i en opprivende kombinasjon - i et poetisk univers som er både våkent og sovende på samme tid. Det er aldri natt eller dag, men begge deler samtidig"

“’I just wasn’t made for Christmas’ er tittelen på et av diktene i denne fantastiske boka som alle burde få til jul”

"Mona Høvring gir maskuline forteljingar nytt liv med jenter i hovudrollene ... I staden for å skriva i forlenginga av Brorson, Landstad eller Ellingsen, registrerer Høvring presist at det religiøse språket i dag ikkje er fast knytt til ein dogmatikk, ein liturgi, eller ein religiøs praksis. Denne lausrivinga gjer at det kan utnyttast friare; det står til disposisjon for den som treng det"

"For meg er disse diktene, og de tidligere diktene [Høvring] har skrevet sånne som jeg alltid kommer tilbake til, som man ikke blir ferdig med, og det ligger en motstand i meg i å gå inn og tolke dem og gjøre meg ferdig med dem der og da, de skal arbeides med over tid ... [Høvring] må regnes som en av våre fremste poeter"