”Igjen skriver Hanne Ørstavik seg inn til det innerste, til kjernen … I morgen skal det være åpent for alle er et stykke å undre seg i og med”

”Hanne Ørstavik har valgt en stram og stilisert form i sin dramadebut. Men den ytre strengheten skjuler ikke den emosjonelle gløden … Lesestykket er beskjedent i det ytre. Men den nakne, stiliserte formen skjuler ikke spenningene; tvert imot fører den til at denne lille teksten framstår som et tett, dirrende kraftfelt”

”Hanne Ørstavik har skrive ein poetikk som symbolsk drama med open slutt. Dette er ein tekst som arbeider vidare av seg sjølv hos den som gir han litt tid.

”Kort, dramatisk dialog som blir til i skjæringspunktet mellom undring og virkelighet … fortelleren søker på kjent vis å komme seg inn til det innerste av språket, av spørsmålene rundt hva som er virkelig, og hva som kan forandres … En gjenkjennbar Ørstavik-tekst med andre ord”

”et spennende innhold … uinteressant eller dårlig blir det aldri fra hennes hånd”

”god litteratur … godt språk, fruktbare språklege bilete og eit høgt refleksjonsnivå. Alt dette finn eg i lesestykket … ein tekst som er ærleg, tydelig og vend mot lesaren … Ørstavik har ei sterkt intuitiv og biletleg førestillingsevne, samstundens om ho er svært formmedviten og har eit høgt refleksjonsnivå rundt eiga kunstnarleg verksemd … Ho pressar skriveprosjektet sitt vidare sjølv om ho bryt med forventningane frå publikum. Og takk for det”