"Dei gode dikta har ei evne til å suge opp i seg røynd … Det som stig sterkast fram er [...] ei einsemd midt i mangfaldet av urbane inntrykk formidla med poeten sin dugleik til å la språket uttrykkja noko anna og nytt … Sandra Lillebø sin debut viser ein poet som har ei var kjensle for nyansar og detaljar og kan kople dei til samanhengar som ikkje er openbare … eit poetisk univers som både uroar og gjev augneblinkar av oppløftande venleik”

“Sandra Lillebøs diktsamling er open og lettlesen. Språket er presist, ofte prega av humor, alltid av kreativt overskot. Det gjer denne boka til noko langt meir enn ei sjukehistorie. Det er ei diktbok som det er lett å like, trass det mørke emnet"

“Det ligg ein medie- og samfunnskritisk impuls med eksistensielle overtonar i desse dikta … Sandra Lillebøs linjer og ordremser rører seg tilsynelatande utvunge over flatene, men i samband med andre linjer og dikt, språktypar og omveltingar oppstår etter mi meining ein kompleks komposisjon. Lillebø er ein poet som arbeider med språkformenes disiplinering og deira verknader, og under dette arbeidet oppstår også vene og oppsiktsvekkjande enkeltformuleringar og moglege vegar til alternative framstillingsformer”

"nå blir jeg snart avslørt/ jeg har ingen ting å melde» skriver Sandra Lillebø i sin debutsamling og tar sjølsagt helt feil. Hun har svært mye å melde, og hun melder det med rå og særegen eleganse. Dette er poesi som lukter baktrapp og hulgang. Dette er diktsamlinga jeg bærer med meg for tida"

"Treffende diktsyklus om å leve i en tilstand av ensomhet og paranoia ... Sandra Lillebøs første bok reflekterer tre av de viktigste egenskapene en forfatter kan ha: Innsikt i det menneskelige, noe av viktighet å formidle, og et presist språk å formidle det i"