”en briljant Ørstavik … en kraftdose med litteratur av det slaget som fryder enhver som er henfallen til romaner. Ørstavik må ha skrevet en av sine beste romaner denne høsten … en roman som favner mye, og som gjør det innenfor en ramme av overbevisende, imponerende elegant utførte litterære grep … Ørstavik klarer på en insisterende og overraskende måte å si noe vesentlig om kvinners og menns kunst, og om oppfatningen av den … Ørstaviks nye roman er både utfordrende, provoserende, kompleks og vakker”

”Språket speiler godt tematikken knyttet til det myke og harde i mannen, kvinnen og kunsten. Språkbevegelsen er nærmest bølgende … hun er en uredd forfatter som konsentrert følger sitt eget prosjekt … romanen viser nye takter. Den virker lettere og mykere i uttrykket. Og den har mye skjønnhet, både i ide og språk”

”Ørstavik er mesteren i å skildre de konfliktfylte bevegelsene i sinnet, fra det helt finstemte til det eksplosive … det er noe av det særpregede ved Ørstaviks romaner – denne kombinasjonen av den finstemte varsomheten i skildringene, og kraften som sprenger på … Og det er et paradoks at denne stillferdige romanen, som i det ytre nærmest kan synes stillestående, i sin kjerne er en roman om bevegelighet. Ikke minst i denne dobbeltheten er det at Hanne Ørstavik viser sitt mesterskap … en av de mest rikholdige romanene Hanne Ørstavik har skrevet”

”Elegant vandring ned minnenes gate … denne boken [åpner] seg nesen sensuelt mot sin leser. Mange mørke og tunge tematikker får et nesten magisk overlys … alle som plasker omkring i den dypere enden av vår norske litterærere andedam, vil sørge for at boken blir både filleristet - og lest i filler. Som en annen Solstad gir Ørstavik igjen suverent blaffen i sin leser - og det har hun full rett til når teksten som denne eier en helt spesielt og udefinerbar kvalitet. Boken er en lærebok i skrivekunst, så eksplisitt beskriver den selve jakten på fortellerstemmen. Men språket mister aldri sin lavmælte glød”

MAY GRETHE LERUM, VG

”Alltid like god. Hanne Ørstaviks er framfor alt en mester i å skildre de konfliktfylte bevegelsene i sinnet, fra det helt finstemte til det eksplosive. 48 rue Defacqz er en roman om bevegelser og bevegelighet, om å forsøke å åpne det som har vært lukket, oppsøke motsetningene og smertepunktene, komme i berøring med det som skjuler seg og stenger, slippe fri livskreftene. Hvordan gripe livet? Komme nær det levende? Slippe løs fra stengslene? Dette synes å være spørsmål som peker inn mot kjernen i denne intenst inntrengende romanen, på høyde med det beste hun har skrevet”

”En lærebok i skrivekunst! Romanen har en uventet frisk spenningskurve, og språket en lavmælt glød”

«Fortellingene er fattige på intriger og ytre hendelsesforløp. Likevel skapes det en enorm spenning. Ørstavik skriver en type "psykologiske thrillere" som ... berører det uformelige og dypt menneskelige. Når jeg leser, kjennes det som om hun vil åpne noe som har vært forseglet, som at hun tvinger meg inn i noe veldig vanskelig som jeg ikke vil at skal gjelde meg, men det gjør det ... Ørstaviks tiende roman Hyenene, har nå kommet ut i Norge, samtidig som hennes 48 rue Defacqz er tilgjengelig på svensk ... Jeg har lest begge i ett strekk og har fortsatt en slags krampe i mellomgulvet. Dette er Ørstavik beste og mest fullendte romaner så langt"

"Hanne Ørstavik er en elsket norsk forfatter som det har regnet litteraturpriser over. I lang tid hadde jeg problemer med bøkene hennes på grunn av kvinnene i dem ... Jeg var plaget av dem, ønsket å riste i dem, tvinge dem, GJØR noe! Helt til jeg erkjente mitt eget slektskap til dem … Det finnes et uutholdelig sted her, og jeg har ikke sett det så brutalt beskrevet som hos Ørstavik ... For å gå inn i 48 rue Defacqz er å gå inn i en repetitiv tilstand, i variasjoner som lager dype hjulspor i kroppen / hjertet"

"Jeg setter pris på konsistensen i Ørstavik forfatterskap: Undersøkelsen av begjæret etter det sanne og kampen for å kunne uttrykke det, søken etter mening i en verden som er stygg uansett om den har fjell eller gater i bakgrunnen. Men mest kanskje det som i utgangspunktet var vanskelig å oppfatte i denne romanen: konflikten mellom menneske og samfunn, hvordan grensene mellom språk og stillhet skapes"