"en utsøkt komponert roman"

"Den tredje romanen til Solstad, Norges ledende litterære lys, er en dyktig utført, psykologisk thriller … en urovekkende og presis fortelling"

"som i sin forrige roman på engelsk, den fortreffelige 11. roman, bok 18, har Solstad en nådeløs måte å beskrive selvbedraget i den komfortable, middelaldrende middelklassen … Solstads ironiske humor og sylskarpe gjennomboring av det tilgjorte gjør ham ulik alle forfattere som for tiden skriver på engelsk … en kort roman, men en særdeles givende en"

"mørk og bevegende, og, ved enkelte anledninger, uventet morsom, Professor Andersens natt håndterer et plott som ville passet like bra i en hurtig thriller … Bokas iskalde prosa og lange setninger – som i feil hender ville føltes tunge og tilgjorte – strømmer ubesværet, ikke ulikt bevegelsene i professor Andersens sinn. Den måten Solstad pirker i hovedpersonens borgerlige engstelser på, gjør at vi ikke kan annet enn å synes synd på ham."

"Solstad klarer bedre enn de fleste av oss å se forskjellen i måten vi liker å tenke at vi reagerer på og måten vi faktisk reagerer på … Et overbevisende portrett av et individ som er så altomfattende ensom at han ikke lenger gjenkjenner tilstanden"

"Denne romanen kommer bestemt til å skape mye debatt, og et lett forutsigelig synspunkt vil være at Solstad har etablert en finurlig, ironisk distanse til sin hovedperson. Det er et synspunkt jeg vanskelig vil kunne dele. Dette er en dødsens alvorlig bok, der det tragiske og det hellige er kategorier som skal tas bokstavelig. Det er en rystende bok. Og en av Dag Solstads aller beste. En mer rosende vurdering kan jeg ikke gi."

"… flere lag både i eksistensielt alvor og språklig lek. Her finnes ikke en kjedelig side."

"... en nytelse å lese hans karakteristiske stil"

"Dag Solstad har som vanlig skrevet en god bok, en viktig roman, et stykke spennende litteratur."

Terningkast fem

"Det som er så merkverdig med Professor Andersens natt er at den ut fra et svært enkelt litterært grep utvikler seg og vokser, slik at den etter hvert, nesten uten at leseren er forberedt, handler om helt grunnleggende menneskelige vilkår." "Ubønnhørlig Solstad"

”Isbrekald prosa med suveren distanse som skaper sjelden trøstefull nytelse“

”en elegant satire om de borgerlige intellektuelles mette liv, hvor det mest vidtgående opprøret består i å iføre seg jeans når de skal i teatret”

”Litteratur og samfunn møtes igjen i Solstads lignelse på en måte som man skulle ønske å se oftere. Uten ideologi, men på en ytterst kunstnerisk måte”

”I vel 40 år har Dag Solstad vært regnet blant eliten av norske forfattere … I snirklete, delvis kokette, men alltid elegante setninger endrer Solstad hele tiden det som allerede er uttalt. På denne måten skaper han nettopp den avveiende og lett ironiske avstanden til formulerte tanker og overveielser som kjennetegner hans prosa og skaper glede hos leseren.”

”Julens tradisjonelle ritualer er ofte behandlet i litterære tekster .... Når en forfatter som Dag Solstad tar fatt i dette temaet, må man være forberedt på det meste. Solstads romaner, skuespill og essays har i mange år vært noe av det fremste norsk litteratur har å by på. Dag Solstad kan dette med å legge opp til overraskende perspektiver”

”Solstad er en usedvanlig begavet kyniker, som hensynsløst avdekker de småborgerlige moralske overveielsene som professoren foretar for å pynte på det faktum at han ikke gjør noe. Mellom et middagsselskap hos venner og refleksjoner rundt Ibsen, bygger Solstad opp en spenning som kulminerer med at professoren møter morderen. En virtuos anti-krim!“

”Nordmannen Dag Solstad kaster lys over de innerste kroker i den menneskelig sjel og er som en filosof på sporet av det eksistensielle”

”En klok, trist-ironisk bok, ikke bare for åndsarbeidere som har nådd professor Andersens alder og visdom”

”Det er en sjelden lykke når en forfatters fortellertalent og livsvisdom smelter sammen og gjør bøkene hans til noe mer enn bare behagelig underholdning”

”De mange lange setningene virker alt annet enn overveldende og utmattende. De virker snarere som en strømmende elv der leseren stundom flyter rolig av sted, stundom rives med i piskende strømvirvler, for til slutt å bli skyllet opp på en forrevet bredd, i en tilstand mellom ettertenksomhet og fortvilelse.”

”Dag Solstad har ved hjelp av et sparsommelig plot lykkes med å skape et panoramaaktig samfunnsportrett som avslører de immaterielle manglene i vår postmoderne tid og til tross for all ironi etterlater en ugod følelse. Setningene, som er fylt til bristepunktet av meninger, observasjoner, følelser og informasjon, står i en interessant kontrast til den sparsomme og langsomtflytende handlingen.