"Hoem skriver om Bjørnson uten å alminneliggjøre ham og uten å gjøre ham gåtefull. Hoems Bjørnson er antagelig så nær vi kan komme dikteren og hans tid 100 år etter hovedpersonens død ... den store oppgaven for skrivekunsten er å berike leserne. Edvard Hoem beriker ... Bind to av Hoems Bjørnson-trilogi ... er en kunnskapsrik og klok bok"

"Storslått ... På forbilledlig vis skriver biografen fram et portrett både av en viktig tidsperiode i norsk historie og av dikteren, mennesket, familiefaren, vennen og uvennen Bjørnstjerne Bjørnson ... Bigrafien om Bjørnstjerne Bjørnson tegner til å bli et storverk, ikke bare i kraft av omfang og innhold, men på grunn av Hoem stilsikre, elegante penn og den vitalitet han klare å tilføre et stadig mer komplekst, og ikke bare sympatisk bilde av Bjørnstjerne Bjørnson"

"Hoems verk er en strålende kombinasjon av Norges-historie og biografi, av store hendelser og menneskelig drama"

"Med andre bind av det planlagte trebinds- verket om Bjørnstjerne Bjørnsons liv og verk, har Edvard Hoem skrevet seg inn som en av de virkelig ruvende biografer her til lands"

"Hoem faller aldri for fristelsen til å kokettere med sin dikterpenn. I stedet er han raus, resolutt og respektfull i sin håndtering av dette voldsomme livet. Med sikker hånd henter han dramaet rett ut fra det enorme tilfanget av kilder han har vært igjennom ... dette er den beste boken jeg hittil har lest om Bjørnstjerne Bjørnson"

SINDRE HOVDENAKK, VG

"Hoem skriver kraftfullt ... Hoems språk er levende nynorsk som ikke pynter seg med annet enn viljen til å formidle ... Med slike språklige grep lykkes Hoem med å skape en levende samtidighet i forholdet mellom Bjørnson og oss som leser om ham i dag"

"Hoems biografi er en bragd"

"I Vennskap i storm møter me den religiøst og politisk engasjerte Bjørnson, i strid med seg sjølv og kristentrua, og i ei spennande tid ved framvoksteren av den unge nasjonen Noreg. Hoem skriv med vitalitet og eleganse og freistar å framstilla Bjørnson så nært det er råd å koma ein slik person, som representerer ein epoke då ein landskjend diktar hadde sjølvsagt talerett. Utan å banalisera eller forenkla Bjørnson balanserer Hoem teksten virtuost, slik at lesaren, kanskje for første gong, retteleg ser Bjørnson som eit menneske av kjøt og blod"