“Kjersti Bronken Senderud har alltid vært en nyskaper blant norske lyrikere – og er det fortsatt … stadig endrer hun posisjon, utvikler nye tilnærmingsmåter, beveger seg inn i ukjente rom … Og denne dobbeltheten mellom det ugripbare og det sansenære, det strebende og det konkrete, er noe av det som gir spenning og intensitet til diktene … Det er som om en strøm, en varme, en uendelighet av forbindelser festes og løses, går gjennom diktene. Gjerne skjer det i form av en bølgebevegelse, en slags sugende rytme, som også knytter det ulikeartede sammen til en helhet som er både overraskende, vakker og høyst særpreget”

”Velskrevne, og vel tenkte dikt mellom vitenskap og ånd. Sjelden står en diktsamlings motto så godt til sine dikt, som den buddhistiske teksten Kjersti Bronken Senderud lar kaste lys over sine tekster: ”Form is emptiness; emptiness is also form; form is no other than emptiness” … Stadig flere av de ”tingene” og ”begivenhetene” som utgjør et dagligliv trer ut av hverdagsligheten og kaster lys over tomheten. Kjersti B. Senderud har en fin evne til å betrakte alt dette, som fra et annet ståsted enn nettopp det hverdagslige”

”Poetisk, solid, godt plassert på jorda. Fint sett … Mange av diktene beskriver et sansende menneske som kikker opp og lar himmelen samle poetiske objekter, særlig trær, blomster og fugler … Som en beskjeden spurv i tranedans, med den ultimate omfavnelsen i språket, nemlig å få sitt navn stavet av den man har kjær, slutter Kjersti Bronken Senderuds fine diktsamling. Og en mer optimistisk slutt, og en mer poetisk riktig slutt er vanskelig å tenke seg her”