"Det kresne, spinkle og modige diktlandskapet til Vilde Heggem i Hvis trærne virker å kretse rundt ulike livsforhold og søskenrelasjoner. Heggem viste i debutboken at hun strekker språket helt til grensen for hva som kan uttrykkes, og i årets samling bygger poeten opp et konglomeratspråk med eget vokabular og regler ... Diktoppsettet som er vanskelig å gjengi her, ser unektelig eiendommelig ut. Noen ganger ligner tekstene mer et musikalsk partitur der det veksles mellom ord og ulike stumme, typografiske tegn ... Det er svært fiffig gjort, for det typografiske forblir ikke et isolert element i forhold til det semantiske nivået ... I stedet for å skape semantisk betydningsoverflod, åpner tekstene opp andre betydningsnivåer, på en god måte. De tomme, blanke plassene i diktene er ikke tomme, de er ladet med muligheter som enten kan virkeliggjøres eller forbli mulige"

"Med hvis trærne dytter poeten Vilde Heggem på grensene for hva som kan kalles for tekst … De strippede og avkledde diktene til Vilde Heggem fremstår som kresne og minimalistiske, hvor ordene som har overlevd poetens klipp, lim og kast-teknikk taler til meg som leser med en voldsom kraft. Derfor blir det ekstra sterkt å lese … Jeg-personens naive desperasjon er nesten rørende, i en av de mer ordrike tekstene i en bok som utfordrer måten jeg leser dikt på"

"Gåtefulle dikt om lengten etter sin eigen barndom eller etter eit barn ... igjen er det noko som verkjer, ei smerte som må få si form og sitt særeigne språk slik Vilde Heggem kan skrive det ut og formidle det som poesi ... det typografiske uttrykket tilfører dikta hennar ein spesiell dimensjon av noko usagt ... Det er slike ymt som gjer dikta til Heggem mørke, gåtefulle og interessante samtidig som dei også ber med seg noko lett og leike, uttrykt på ein måte som berre er Vilde Heggem sin"

« Hvis trærne er en fascinerende, forferdende og nyskapende bok og jeg ser med forventning fram mot å få ta del i Vilde Heggems videre forfatterskap»