"Torgeir Rebolledo Pedersen er en av de poetene som gjør meg oppriktig lei meg for at poesi har såpass smal gjennomslagskraft i Norge. For dette er dikt som burde kunne bli lest av mange. Det fins et enormt tilgjengelig nærvær her ... Samtidig er det en kraft og et alvor bak de rytmiske, nesten flytende konstruksjonene ... Jeg tror det er mange, svært mange, som vil kunne ha glede av denne diktsamlingen, også blant dem som ikke leser poesi."

"Sterke dikt om sorg og savn ...Slagkraftig musikalitet ... Diktene glir, så å si, på rytmen, og stemningsmessig varierer defra elegien til det nærmest militante, marsjaktige ... det rytmiske rammeverket har nesten en sorgterapeutisk og erindringsvekkende funksjon."

"Torgeir Rebolledo Pedersen er ute med stille, ettertenksomme og erindrende dikt ... Samlingen er en solid tilvekst til forfatterskapet."

"Med ledig humor og klok ettertenksomhet fabulerer forfatteren frem barndommens univers."

"både personlig og allmenn, sjarmerende og vemodig. Den [boka] beveger seg i sårflaten mellom generasjonene, men tonen er forsonlig og tekstene tilgjengelige"