”Fabelaktig fri språkføring. Original dikting som vågar å samle lys inn frå verda og det sterkaste i modernismen. For underteikna er dette årets boktittel: Riket er vårt, damti damti! Og Hatløy er i ferd med å markera seg som norsk poesis nye doldis. Han har dimensjonar som får meg til å tenkja på Gunnar Bjørling, og han er utruleg konsekvent der han med nærast dadaistisk energi utforskar kva ei kosmisk leikande haldning kan få det norske språket til å utføra. I si sjette diktsamling har han kome så langt at det tek tid for lesaren å følgja han inn i dette språklege universet der så mykje underleg kan skje.”

””… endeleg opnar ei strålande bok”. Slik sluttar det fyrste diktet i den nye samlinga til Kjartan Hatløy … No er det kanskje ikkje fyrst og fremst si eiga bok Hatløy tenkjer på. Likevel, som sjølvkarakteristikk er det midt i blinken! … Med denne boka … plasserer Kjartan Hatløy seg der han retteleg høyrer heime, i den store nynorske tadisjonen … Men Hatløy er først og fremst sin eigen mann – med sitt leikande språk, si eiga store språk- og naturglede … Eg trur ikkje det er ofte ein dagskritikar slit ut meldareksemplaret sitt. Eg er i ferd med å slite ut mitt med understrekingar og eseløyro … Stundom har eg ledd, oftare har eg smilt, men mest har eg tenkt medan eg har lese … i diktboka til Hatløy fins stort alvor, mørke drag, djup innsikt og klokskap. Eg trur dette er ei av dei viktigaste bøkene som kom i haust!”

”Lyrisk språkfest … Dikta i Kjartan Hatløys sjette diktsamling er originale og held jamn og høg kvalitet … Medvitet om at verda kjem til gjennom språket og at verda gjennom språkleg bearbeiding blir ny, er elles sterkt gjennom heile samlinga … Poeten skyv på grensa for språket. Fragmentet frå ”Fader vår” i tittelen, går over i ”damti, damti”, eit tomt rytmisk framhald av bøna, eit språk utan tyding som indikerer leik og fangar språkets fortyllande og nyskapande kraft. Så ta berre imot poetens invitasjon og bli med på den elleville språkfesten”

”Lysende poesi. Diktene gir gode opplevelser … De åpner for nye rom i hodet, de er visjonære og trekker veksler på alt fra Olav H. Hauge til franske surrealister og store tenkere. Mer går det ikke an å ønske seg”

”Forfatterskapet til Kjartan Hatløy har fått vokse seg stort i det stille. Fjorårets utgivelse Riket er vårt, damti damti var poetens syvende bok etter debuten i 1996. Det er ei tøff samling. Dersom den norske offentligheta hadde fungert bedre, ville det florert av glade nordmenn som leste Hatløy. Vi ville stått i kø utenfor bokhandelen når diktsamlinga slippes. Det ville være diktlesere strødd omkring på kafeer, busser og på tilfeldige stubber i skogen den grønne. Etter endt lesning ville vi møtt hverandre med en varhet for nyanser som i dag går oss hus forbi. Særlig befriende ville det være å lese ei slik syngende bok … Den mørke undertonen er ofte nærværende, men overgås av vitaliteten og faktisk gleden som bokstavene er fora med … Hatløy har funnet en slentrende stil som virker fortryllende på en i overkant avfortrylla verden”