”Lars R. Engebretsen makter å behandle et såpass komplisert stoff uten å bli privat eller sentimental. Denne ”nøkternheten” i diktene er besnærende – selv om de underliggende følelsene etter farens død anes bak flettverket av ord. Det er dyktig utført”

”Honnør til dikteren for godt forsøk på å skildre smerten ved savn … en fin bok om sorg og sorgarbeid … Det står respekt av Engebretsens forsøk på å favne dette arsenal av motstridende følelser”

"Engebretsen benytter seg av elementer fra musikk, og av billedkunst i et språkverk som er uten sidestykke i norsk lyrikk. "

”Musikalsk begavet og kompromissløs lyrikk som skaper et nytt språk om døden … Hos meg skaper Engebretsens dikt fysiske reaksjoner: sitring i brystet, tårer i øynene, smil og rockefot. Unn deg selv å få oppleve hvordan det er å gå inn i dette med guarden nede. Som de foregående bæres også Engebretsens tredje bok av en fremragende musikalitet som kommer til uttrykk i lek med klang, rytmer og tekstur … I møte med disse tekstene, greier jeg ikke å la være. Jeg må gjøre det en anmelder trolig bør styre unna dersom hun er opptatt av å bevare sin integritet for ettertiden. Jeg vil forutsi et forfatterskaps skjebne: Lars O. Engebretsen vil få bred plass i fremtidens lyrikkantologier. Jeg håper profetien slår til, ikke for Engebretsens skyld, men for ettertidens”