”Rørende og vellykket om et betent tema. Fjorårets Brageprisvinner leverer igjen ekte vare … Det er få forfattere som ville klart å hale i land et så betent scenario. Fossum klarer det. Hun har en unik språkfølelse som gjør at hun kan tillate seg det meste … Det som kunne vært sentimentalt, blir gripende trist. Det melodramatiske kun dramatisk. Hun diller heller ikke med barnesinnet, men lar Mille også være grusom slik barn kan være det … Som anmelder i lille Norge må en vokte seg for stadig å komme trekkende med Hamsun. Men noe ved Fossums forfatterskap gjør at jeg ikke klarer å dy meg: Den naive vakre beskrivelsen av menneskesinnet, av gudstro, av naturen”

”Fin balansegang mellom det vonde og vittige, sett fra et barns øyne … Fossum fortsetter å skrive prosa som virker og gjør det lille til noe veldig stort”

”En skummel og gåtefull roman … hun skriver drivende godt … solid kvalitetslitteratur, uten tvil … språklig sett er det originalt og spennende”

”Det er noe svært gripende med Marita Fossums univers. Hun har en tendens til å klare å holde deg fast fra første til siste ord i sine romaner … Med et finskåret språk geleider Fossum leseren gjennom Milles solvarme dager. Forfatteren har en glitrende evne til å antyde mye i hver eneste lille setning og hvert eneste ord. Elegant lar hun Mille og hennes søsken tråkke over blodsbåndsgrensene, lekende gir hun de enkleste samtaler en dypere mening og spissfindig smetter hun inn i detaljer som åpner opp for nye tolkninger. Etter at siste setning er lest sitter man igjen med undringene. Akkurat slik det bør være. Fossum har nok en gang lyktes å gripe med ord”

”Marita Fossum har en presisjon i språket sitt som mange forfattere bør misunne henne, der setningene slutter seg stramt og smidig om innholdet. Hun går dypt inn i barneperspektivet, med stor følsomhet og finslipt observasjonsevne. Fortellingen er renskåret og usentimental”

”Urovekkende om normalitetens grenseland … Noen dramatiske sommerdager i en spesiell familie blir et troverdig univers i all sin tragedie. Lille guttejente Milles liv griper og rører en leser … Fossum lykkes i å skildre denne annerledesjenta som i en desperat situasjon søker de store svarene”

”Dette er en vakker roman, med språklige perler ... det er i språket hun er gjennomgående mesterlig. Hun skriver setninger vi stopper opp ved”

”Fossum har en sang i seg, et naturtalent av en litterær stemme som gjør at det hun skriver oppleves som ekte vare. Hun klarer også den vanskelige balansegangen å skrive barnlig gjennom et barn – for et ”voksent” publikum”

”ei vakker og viktig barndomsskildring … Det eg sit att med etter å ha lese Kjære gjetergutt, er nettopp at Fossum ved hjelp av enkle ord får sagt svært mykje, og det på ein rørande og vakker måte ... dette er ei slik bok du kan starte å lese på nytt same kveld som du las ho ut. Dei presise skildringane og den enkle stilen med det rørande innhaldet minner meg óg om novellene til Alice Munroe, som er novellist i verdsklasse. Som Munroe handsamar Fossum tung tematikk med lette og svalande hender, og når ho er ferdig, har ho med tilsynelatande enkle grep skapt noko vakkert og viktig. Og det er kunst”

”Leseverdig oppvekst … ei god leseoppleving, og dessutan rett og slett ei klok bok. I dei tre første bøkene sine, mellom desse Brageprisvinnaren Forestill deg frå i fjor, lykkast Marita Fossum å handtere alvorlege emne på ein direkte og liketil måte, utan store fakter, men òg levande, omsorgsfullt. Ho viser menneske i situasjonar som samtidig både er tvers gjennom kvardagslege og fylte av ei kjensle av at alt står på spel. Slik er det òg i denne romanen … Noko av det finaste i denne romanen er skildringa av vennskapen mellom bror og søster ... Marita Fossum har mot til la kvar enkelt av personane i historia kome til syne og la dei bli høyrt, utan å undervurdere dei eller prøve å setje dei på plass som karakterar”

” Kjære gjetergutt er faktisk en av de merkeligste bøkene jeg har lest … Språket er tett vevet – renskåret … Teksten kommuniserer sine hensikter kun på ekstremt subtilt vis; det er som å iaktta en fjern, nærmest bortvendt verden. Men plutselig begynner teksten å gi – og det gjør den fremdeles”

”en tett og nær og ganske smertefull roman som skildrer vanskelig barndom … Dennes styrke er at den er deskriptiv, aldri høyrøstet eller pekefingerviftende, og der forfatterens innlevelse er genuin og troverdig … Alt dette båret fram av Marita Fossums sikre fortellergrep og veltilpasset språk som viser forfatterkvalitet fra øverste hylle”

”Gripende om et barns sorg og savn … Kjære gjetergutt er blitt en leseverdig roman”