”Subtilt og med tydelig signatur … Det er fint å se hvordan Agnar Lirhus betoner de forskjellige elementene i fortellingen … Det ser ut til at vi har fått en ny ung dikter i Agnar Lirhus. Han har grep om virkemidlene, vet å bygge en fortelling, holde tilbake og gi ut, men enda viktigere: Han eier den aldri fullt ut oppklarte evnen til å trekke leseren med seg, vekke en lyst til å gå inn i verket som ikke baserer seg på teknisk dyktighet. Romanen er skrevet i et nøkternt og delvis repeterende språk, farlig nær Dag Solstad til tider, men med en personlig stemme i bånn … Se etter Skogen er grønn. Bokhandlene dynges ikke ned av romaner med subtile egenskaper for tida. Vi trenger en debutant som Lirhus.”

”Debutroman preget av språklig motstand og fabulerende evne … en livshistorie som griper – gjennom de språklige klør og grep i teksten … Bokens styrke ligger i selve språket – men også i en fandenivoldsk fabulerende evne”

”Agnar Lirhus er en dyktig debutant, i den forstand at han skriver godt og har blikk for å tegne karakterer og situasjoner med få pennestrøk. Aller best er han i skildringene av det mellommenneskelige”

”Agnar Lirhus debuterer med en liten, men innholdsrik roman … Det er en fin og velkomponert debut Agnar Lirhus har kommet med … Lun humor og hjertevarme sørger for en menneskeliggjøring av den litt mislykkede og skakkjørte Philip Randén”

”Saft suse! … En liten perle … Det hele er pakket inn i et lett oppstyltet, nesten stammende, og lekent språk som tidvis gjør romanen til svært morsom lesning”

”en imponerende og ikke minst språksterk førsteroman … Romanen, som briljerer med godt tilpassede handlingsnivåer og spenningsskapende tidshopp er blitt en søt og alvorlig roman om livet, kjærligheten og om at alt henger sammen … Og mens historien varsomt og perfekt porsjonert skrider frem under en busstur til Stockholm, tryller Lirhus med språket. Det er enkelt. Nøkternt med korte setninger, som likevel sier mer enn nok … en fantastisk flott romandebut”

”like intens som en Mykle, dog ikke med vibrerende erotikk, men med alvorlig dyster eksistensialisme … Den lille romanen er breddfull av medrivende sekvenser og tankerekker der vi sirkler inn personligheten Filip som mer og mer antar tragisk positur, men likevel med autentisitet. Dette er virkelig overbevisende fra en debutant”

”en stilfull roman man ikke bør gå glipp av ... Denne korte romanen viser seg å være et lavmælt og sofistikert portrett av en ung mann som har vanskelig for å finne seg til rette i livet … Lirhus’ enkle prosa preges av en lavmælt fortvilelse, noe som er uvanlig hos en debutant … en kort, men kraftfull roman ... Her finnes ingen skjøter; hver del er nitidig utskåret og tilpasset en velkomponert helhet"

”en episodisk roman som, gjennom sin hovedpersons søken etter en sann filosofi, med letthet hopper mellom ulike tidsplan og fortellerperspektiv”.

"En helhet hvor tyngde og letthet, alvor og tørr humor virker sammen på en måte som utvider vår forståelse for livet og litteraturen, erfaringen og språket ... Slik utvikles denne filosofisk forankrede romanen til en emosjonell og eksistensiell grøsser, for siden å tilbakevende like elegant som elegisk til tilfeldighetenes musikk og estetikk."

"Agnar Lirhus skriver morsomt og vakkert om vennskap, svik, kjærlighet og minner”