Forlaget Oktober

Dag Solstads "Ellevte roman, bok atten" roses i Storbritannia

Dag Solstads Ellevte roman, bok atten som nylig er utkommet i Storbritannia, har fått flott mottagelse i britisk presse. Boken er utgitt av det prestisjefylte forlaget Harvill Secker, som tidligere har utgitt Solstads Genanse og verdighet.

Den anerkjente avisen Sunday Times sammenligner Solstad med både Tsjekov og Proust og skriver: ”Solstad er en fantastisk forfatter … Det er noe av Tsjekov i Solstads dyktige håndtering av rivaliseringen og pasjonene i det provinsielle livet, mens flinthardheten han analyserer nedkjølingen av Bjørns følelser for Turid med, minner om melankolien og ubarmhjertigheten til Proust … Ellevte roman, bok atten er bare den andre av Solstads verker som oversettes til engelsk. Det bør komme flere.”

I en artikkel om de 25 beste bøkene i 2008 skriver avisen Irish Times at Ellevte roman, bok atten er den fjerde beste boka og mener at romanen er ”rørende” og ”en ironisk og fantastisk bok.” I anmeldelsen av Ellevte roman, bok atten i samme avis skriver kritiker Eileen Battersby at boken er ”sjokkerende og rørende” og at ”beskrivelsene av kveldene viet til teatergruppen er briljant gjort … [Turid Lammers] fall fra femme fatale til desperat middelaldrende kvinne er skarpt observert … Solstad … har en subtil følelse for nyanser … Å åpne den forede konvolutten for å oppdage Ellevte roman, bok atten var et lykketreff; å lese den en forbløffende erfaring”.

Paul Binding i avisen Independent mener romanen er "briljant og subtil”, mens Telegraph skriver at ”Solstad har en tørr og kjølig komisk stil”.

Ellevte roman, bok atten regnes som en av Solstads aller viktigste bøker, og for denne romanen fikk han kritikerprisen for andre gang. Boken handler om Bjørn Hansen som en morgen i slutten av august står på Kongsberg jernbanestasjon og venter på sønnen sin. Han er blitt femti år, og det er fire år siden han forlot Turid Lammers, den kvinnen som i sin tid var årsaken til at han reiste fra kone og barn og flyttet til Kongsberg for å følge «drømmen om stjålen lykke». Men heller ikke møtet med sønnen evner å fylle Bjørn Hansens tilværelse med det innhold han lengter etter, og i protest mot livet utvikler han en plan for å virkeliggjøre sitt store Nei.