"Dikt fra en glemt barndom, om søken og undring, i den verden som nå engang er ... enkle observasjoner eller brokker av barndomsminner gis ny og utvidet betydning via et billdedspråk som underliggjør og tvinger leseren til å se nye sammenhenger ... - i sum en fin leseropplevelse."

"Ambisiøst ... Jeg finner flere utsøkte språkbilder ... Hun tar fruktbare sjanser ... Det er en overvekt av god poesi i Den mest tenkelige av alle verdener. Krevende å anmelde, inciterende å lese!"

"Ingvild Burkey gir innhald til ord som refleksjon, erkjenning og minne på ein særegen måte ... Dette er ei stramt redigert diktsamling med skarpe og presise registreringar og sansingar ... Ho arbeider med andre ord seint samanlikna med mange andre norske forfattarar, men kva gjer vel det når ho samtidig posisjonerer seg blant dei beste i sin generasjon."

"Burkey kombinerer var sanselighet og subtile observasjoner - gjerne over livets såkalte bagateller og hverdagsligheter - med et høyt refleksjonsnivå. Språket er direkte, tilsynelatende enkelt, men mange av diktene åpner for et overraskende og fruktbart virvar av ettertanke og assosiative spor."

"Det iauge- og iøyrefallande ved Burkeys dikt er språket, som er så lett, lyst, enkelt, skinande, glidande og sjølvsagt, at verden verkar harmonisk, tilforlateleg og språkleg gjennomlyst ... Sjølv om verda tilsynelatande er i vater, er brota der; ordremsene slepp umerkeleg inn ein mørk understraum som trugar og set sommaridyllen på spel. Dikta viser til andre verder bak den ordna, tenkelege."

"innsikter som både enkeltlesere og generasjoner kan kjenne seg igjen i ... Dette er en lyrikkutgivelse som på sitt ytterst diskré vis stikker seg ut fra den grå mengden"