”En sjelden bragd. Ingen i hans generasjon når opp mot Karl Ove Knausgårds kombinasjon av fortellertalent, stil, observasjonsevne og originale tanker … Første bind av Min kamp er slik blitt en bok man ikke vet om man skal lese fort for å finne ut hva som skjer, eller langsomt for å nyte hver setning … Om det uvanlige ambisiøse prosjektet lykkes, er dermed umulig å si før hele verket er avsluttet. Men om noen har fortellerevnen, stilen, idérikdommen og observasjonsevnen til å klare det, må det være Karl Ove Knausgård”

”Mangfoldig, rikt og rystende. Første bok av i alt seks som utgjør romanen Min kamp drar leseren inn i tekst og liv med uimotståelig kraft … stor skrivekunst … en gjennomkomponert roman … medrivende, gripende og samtidig både vond og besk … Det er bare å se frem til og glede seg til fortsettelsen. Og siden det blir mye å lese, anbefales det å komme i gang med første bok snarest mulig”

”Det viktigste spørsmålet er: Har en lyst på mer etter å ha lest ferdig de første 450 sidene av Karl Ove Knausgårds 2700 siders roman om sitt eget liv? Svaret er: JA! Litteratur er som oftest overvurdert. Karl Ove Knausgård er det ikke … uutholdelig litterær klarhet … Det er et vitnesbyrd om Karl Ove Knausgårds helt eksepsjonelle evner som forteller at både emnet og framstillingsformen hans etter noen sider oppleves som den selvfølgeligste ting i verden”

”Det er et privilegium å lese stor litteratur. Det er en enda større lykke å få lov til å skrive om den. Og når ett og samme verk bare fortsetter og fortsetter, i utgivelse etter utgivelse og over et tidsspenn på mange år som ennå ikke er over, ja, da er det vanskelig for en kritiker å legge bånd på sitt bankende hjerte for å kunne forklare avisleserne hvorfor dette er så bra … litterært kunstverk. Det er Knausgårds intenst sultne prosa som er lesningens motor … Med dette verket tar Knausgård opp kampen med Dag Solstads roman 16.07.41; begge to etablerer en forbindelse mellom egen forfattergjerning og tapet av en far … en fantastisk roman og den tredje i et kunstnerisk prosjekt som synes å gjennomgå en kontinuerlig metamorfose … Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg vilt til resten”

”imponerende gjennomført … Det som virkelig løfter romanen er Knausgårds bruk av selvbiografiske elementer … I Min kamp 1 utfordrer Knausgård litterære konvensjoner på en måte som gjør at man virkelig ser frem til fortsettelsen”

”rystende lesning … et av de mest ambisiøse, hudløse prosjektene i norsk litteratur … sin generasjons mest originale, løfterike norske forfatter … I sin nesten sømløse blanding av essayistiske passasjer om livet og kunsten, tilbakeblikk og scener fra en oppvekst og forberedelser til en begravelse, kan Min kamp leses som en roman om en forfatter som holder dommedag over seg selv og sitt forhold til sine nærmeste … et løft for den norske romanen som uttrykksform. Så langt, så vondt, så godt”

”Nok ein gong har Knausgård gitt seg i kast med eit halsbrekkande prosjekt og nok ein gong har han greidd å fengsle lesaren … Denne romanen er ei uhyre sterk, ja, opprivande historie om ein far og ein son … her er kvantiteten heilt klart ein del av kvaliteten … Dømt etter første bind blir derfor konklusjonen: Knausgård har nok ein gong kome ned på beina etter eit halslaust svev”

”Romantriumf … første bok i Karl Ove Knausgårds seksbandsroman Min kamp innevarslar ein siger for romankunsten. Karl Ove Knausgård har markert seg som ein banebrytande og grenseoverskridande forfattar … Språket er nettopp Knausgårds største føremon, saman med psykologisk innsikt og kompromisslaus forteljing … han har skrive eit stort litterært verk … Ein Proust på norsk? Forfattaren maktar i første omgang å gjere ”Karl Ove Knausgård” til ein person eg har lyst til å lese meir om”

”Knausgård har begått et litterært verk som går utenpå det meste som skapes for tiden … fenomenale opplevelser for den som leser … Lesningen av første bind skaper sult og forventning … Det er vanskelig å legge denne boka fra seg … Forfatteren røper sitt mesterskap allerede i anslaget i romanen … Stilistisk er Knausgård en ener i norsk litteratur … Rett som er det, slår språket ut i poetisk blomst. Knausgård leverer naturskildringer som kan måle seg med Hamsuns … her er masse poesi, noen fantastisk deilige frekkheter. Og faktisk også humor … Boka er stort tenkt og stort skrevet … en voldsom fortelling, holdt i et språk jeg nyter fra først til sist, og jeg har bare lyst til å fortsette. Å ha mye på hjertet og i tillegg klare å formidle det slik at leseren bare ønsker å få mer, det skal det en sjeldent god forfatter til. Vi møter en slik forfatter i dette verket”

EMIL OTTO SYVERTSEN, FÆDRELANDSVENNEN

”Knausgård vågar og klarer å skrive om emnet sitt som om han er den første til nokon gong å skrive om det … ein forfattar med så himmelstormande høge ambisjonar, og så stor evne til å leve opp til dei … Før eg merkar det sjølv, er eg fanga og vil ikkje legge frå meg boka … eg sit og søkjer langt tilbake i mitt eige kaotiske minne for å hugse sist eg gledde meg så mykje til ei bok som til det neste bindet av denne”

”Jeg kan ikke huske sist jeg leste en norsk roman som gjorde så sterkt inntrykk på meg som første bok av Karl Ove Knausgårds tilsynelatende hemningsløse seksbindsverk Min kamp. Det er på samme tid så rystende smertefull og av så oppsiktsvekkende høy litterær kvalitet at den ytterligere tydeliggjør hvilken enestående posisjon Knausgård har inntatt i norsk samtidslitteratur. Ved siden av at prosaen hans er eksepsjonelt god og at refleksjonsnivået i boka befinner seg skyhøyt over den norske gjennomsnittsromanen, skriver forfatteren fram kompleksiteten og sårheten i mellommenneskelige relasjoner på et vis ytterst få gjør ham etter. Jeg klarer ennå ikke å frigjøre meg helt fra tanken på at 2500 sider er nærmest sjokkerende omfangsrikt og vitner om et ambisjonsnivå og en selvtillit som grenser mot overmot. Men jeg har ingen problemer med å si at jeg mener første bind av Min kamp er en ”instant classic” i norsk litteratur”

”Enestående selvutleverende romanprosjekt … Knausgård er enorm ærgjerrig … her er mye å juble over i de mange partiene av detaljert sansing, frydefull og beisk gjenkjennelse, praktfulle formuleringer som ingen har sett før”

”Min kamp er en enormt omfattende, velskrevet utlevering av forfatterens privatliv og et eksistensielt litterært eksperiment uten sidestykke i norsk litteratur … Knausgård skriver om samtidas kollektive fortrengning av døden. Han lykkes eksepsjonelt godt”

”en hjerterå og vakker fortelling … Med Min kamp har Knausgårds satt seg fore å skrive noe enestående. Det er befriende å se at han innfrir så til de grader med disse første 435 sidene av i alt 2700 sider om sitt eget liv … en usedvanlig rå bok … Det som har kjennetegnet Karl Ove Knausgårds litteratur allerede fra debutboka Ute av verden, er en enestående evne til nettopp å servere slike gjenkjennende passasjer, slike treffende beskrivelser og det i et språk man ikke skulle tro at det var mulig å finne. Knausgård har en egen evne til å gjøre det han skriver om betydningsfullt … briljant litteratur … Første bind står utmerket på egenhånd … Det blir ikke skrevet bedre på norsk enn dette akkurat nå”

THOMAS J.R. MARTINSEN, ABC NYHETER

”Utførelsen tegner til å bli like kolossalt vellykket som formatet! … et arbeid uten like i norsk litteraturhistorie … Ved hjelp av en uendelighet av pregnante scener i et tindrende klart språk etablerer Knausgård et helt nett av handlingstråder som fra start til slutt er stor romankunst … kan lede tankene til Marcel Prousts livsverk På sporet av den tapte tid … med Min kamp 1 har Knausgård støpt fundamentet til en litterær katedral. Han er på sporet av et verk ingen leser bør gå glipp av”

”Presentasjonen av et slags litterært program og skildringen av forholdet il faren og hans død, gjorde første bind av Min kamp til årets norske litterære begivenhet”

”Karl Ove Knausgårds seksbindsroman er et vågestykke uten sidestykke i norsk litteratur”

”Knausgårds store bokhøst … som roman står Karl Ove Knausgårds Min kamp 1 fjellstøtt som 2009-bokhøstens definitive høydepunkt … Ikke mange romaner kombinerer hjerte og hjerne på så vellykket vis: Med en voldsom følelsesmessig kraft og et tilsvarende høyt refleksjonsnivå er boka av oppsiktsvekkende god kvalitet … tematiseringen av nære familierelasjoner kjennetegner på ulike vis flere av bokhøstens mest profilerte utgivelser – Solstad, Jacobsen, Loe og Marstein, blant andre – men ingen av dem gjør det med Knausgårds insisterende kraft”

”Første bok i Karl Ove Knausgårds gigantprosjekt om seg selv, som skal utgjøre hele seks svære bøker. Han går over livet sitt med lupe. Det er nært og opprivende, med passasjer som er helt ufattelig godt skrevet. Første bok handler om forholdet til faren og farens død.”

”En kamp som lover godt … Det tar ikke mange sider inn i første bind før fortellerens grep er koblet – uten at man riktig legger merke til det. Knausgårds prosa er ganske rak. Men den er svært eksakt og detaljrik … Forfatterjeget i Knausgårds roman utsetter seg for en selvgranskning som kan lede tankene til en forfatter som Witold Gombrowicz … Som i så mange selvbiografiske romaner finnes i Min kamp også to ulike sorter tid. Det finnes et ”før” … og et ”nå” … Men begge partiene skrives sammen, skikkelig og til å begynne med nesten umerkelig … Alt i et liv henger sammen, og det egne livet er en del av andres. Det som skremmer meg hos meg selv er kanskje ikke en gang mitt eget … Teksten har integritet. Hvor den tar veien i de øvrige fem bindene har jeg ingen anelse om … Jeg vet dog så mye som at jeg kommer til å lese Min kamp 2.”

”Boka er allerede en moderne klassiker og et sterkt anslag til det store i Knausgårds kommende prosjekt”

AGDERPOSTEN

”Ingen over, ingen ved siden Karl Ove Knausgårds bokserie. Ved å gå så dypt og detaljert inn i sitt eget liv, ender Knausgård med å skrive kraftfulle og bevegende bøker som de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Vakker prosa og dyp menneskelighet”

”Denne høsten har mange lest Min kamp på samme måte som vi ser tv-serier: Umettelig, i stadig nye porsjoner, innskrevet i vår egen hverdag dag for dag, måned for måned. Les Knausgård for refleksjonene over erindring og familie, kunst og liv, for skildringene av skyene på himmelen og menneskene i gatene, for tekstens svimlende manipulasjon av tid og rom, fiksjon og ikke-fiksjon, privat og ikke-privat. Det fins fortsatt nye måter for litteraturen å være i verden på”

”Knausgård går rett i mellomgulvet ... Knausgårds ambisiøse romanprosjekt Min kamp er en seier for romankunsten ... Det er store litterære temaer Knausgård talentfullt tar opp ... Knausgårds realisme og skrivekunst er ... rå og uforferdet. Skildringen av den sorgen som de to brødre gjennomlever etter farens død, går rett i mellomgulvet på leseren. Den tar livtak med de største og mest alvorlige ting her i livet”

”Suveren start på gigantisk, selvbiografisk romansyklus. Dette er storartet og uforsvarlig litteratur på én gang, og paradoksalt nok ligger tiltrekningskraften nettopp her. Hele ideen er uhyre risikofylt, men Knausgård omsetter denne risikoen i tekstlig spenning av ypperste merke. Første bok har klassisk litterær appell, med enorm fart i fortellingen, rystende øyeblikk og selvstendig refleksjon”

”Årets soleklare norske ener vil med sitt definitive «realitylivsverk» sette dypere spor enn de fleste andre dette tiåret. Knausgårds følsomhet og observasjonsevne er overveldende. Teksten får et sjeldent sterkt autentisitetstrykk, fordi Knausgård skildrer sitt eget liv så sjokkerende hudløst og kompromissløst troverdig”

”Selvutleverende roman med allmenn appell. En besettende leseropplevelse som går utenpå det meste både i ambisjon og gjennomføring”

”Et fantastisk og grensesprengende litterært prosjekt!”

”En helt særegen lesererfaring, skrevet med intensitet og ambisjon”

”Knausgårds vanvittige seksbinds prosjekt starter på best mulig måte, og ender i et voldsomt og ubehagelig oppgjør med faren”

”Selvbiografisk eller ikke – det er med store litterære kvaliteter Knausgård skildrer oppvekst og menneskesinn”

”Knausgård skriver i stykker forholdet mellom litteratur og offentlighet. Alle som leser romanen, risikerer å bli såret. Nettopp derfor er den verdt å lese. Det er en enormt omfattende, velskrevet utlevering av forfatterens privatliv og et eksistensielt litterært eksperiment uten sidestykke i norsk litteratur. Knausgård skriver om samtidas kollektive fortrengning av døden. Han lykkes eksepsjonelt godt, estetisk sett”

”språklig kunst som langt på vei savner sidestykke i den aktuelle litteraturen i Norge i dag, og på et innhold som ikke levner tvil: Årets mest spennende leseropplevelse”

”ufattelig spennende … Knausgårds eget jeg blottstilles så nakent, sårbart og følelsesladet at han bedre enn flertallet av sine kolleger klarer å formidle opplevelsen av det å være menneske … Framført i et språk som ikke bare får deg til å se fram til neste bok, men grue deg til at dette er gang tar slutt”

ARNSTEIN OLAISEN, HAUGESUNDS AVIS