"Sterke bilder og overbevisende skildringer av tre menn fra tre generasjoner. (…) Det er imponerende hvordan Eirik Ingebrigtsen skildrer mennesker med et så vidt aldersspenn, fra innsiden av hodene deres, og viser frem tre anstendige mennesker som gjør så godt de kan for å holde seg oppreist. (…) En klok og fin liten bok som helt klart plasserer denne forfatteren blant dem det skal bli interessant å følge i årene fremover”."

"Om maskulin hjelpeløyse der kvinnene er fråverande. Språkleg er romanen spenstig. Forfattaren bruker både ordval, synktaks og rytme for å kome under huda på personane sine.”"

"Tankestrømmene som flyter gjennom historien har han gitt en språklig tetthet og letthet på en gang. (…) Bokens tittel er flott!”"

"Eirik Ingebrigtsen har skrive ein vakker roman om menn i overgangsfaser mellom det trygge og faste, det lause og kaotiske. (…) Både språket og stilen vitnar om stor forståing for korleis tankeverksemd artar seg. (…) Snø dempar lyd, tre lukkar inne er ein god og vakker roman."

"En glimrende fortelling om tragedier og trivialiteter. (…) Levende å lese her og nå, men også ei bok som vil sitte i leseren etter at den er fortært."

"varm og tett lesning."

"teknisk elegant og medrivande. (…) Møte mellom karakterane er nesten heilt fråværande og tankana deira krinsar om vidt forskjellige ting. Likevel driv vekslinga mellom dei tre handlinga framover i eit jamt aukande tempo. (…) etterkvart vert monotonien hypnotiserande. Og først då oppdagar ein kor effektiv, sparsommeleg og tolmodig forfattaren har vore med verkemidla i oppbyggjinga."

"Han imponerer med en tekst gjennomført rik på troverdige og sanselig personskildringer. (…) Måten Johan, Einar og Sigurds assosiasjoner blir flettet sammen på – med vidt forskjellige utgangspunkt og problemstillinger – holder handlingen konsentrert og stadig drivende."

"Og det er dette som framstår som det sentrale tema i boka; hvordan den trygge, kjente virkeligheten står i ferd med å bryte sammen og en annen, usikker og skremmende verden åpner seg uten at noen vet hvordan det kan hindres. Kanskje antyder teksten at det kunne ha ligget en løsning i en større åpenhet og kontakt mellom de tre. De lever tett på hverandre. Men likevel med lysår imellom seg."

”- Hvorfor er det ingen som snakker om denne boka? Nydelig møte med tre generasjoner menn i en vestlandsbygd på en og samme vinterdag. Robert Altman møter Jon Fosse. Språklig sett ligger Ingebrigtsen tett opp til Fosse, men det er da ikke noe dårlig forbilde?”