”Romanen har noe heseblesende og viltert over seg som dempes av den svært så jordnære skildringen av det mistrøstige livet som sjåfør i Norgestaxi her i Bergen. I tillegg arbeider hovedpersonen som deltidsvakt på et av byens psykiatriske sykehus. Og Taximator sin kritikk mot så vel sykehusets enhetsleder som psykiatrien er både vittig og god. Koseligst av alt er «avsløringen» av hvordan diagnoser egentlig blir stilt. Ifølge boken gjøres det av ekte sjarlataner ved bruk av hokuspokus. Taximator/Terror U.M.A legger for dagen en ømhet overfor de mer skjøre av oss, som løfter teksten betraktelig. Selv om plottet gjerne kunne vært mer originalt, er språket i romanen er godt. Taximator er med andre ord en lovende debut”

”en urovekkende og velskrevet roman”

”Romandebut med syrlig kulturkritikk … Utgivelsen sparker også friskt mot psykiatrien … Taximator /Terror U.M.A. er en debut jeg kommer til å huske”

”et talent både for ordknapp hverdagsrealisme, og for surrealisme … I Taximator /Terror U.M.A.er det da også drittpreiket i taxien, sjåførens lede og søvnløshet, og hans absurde samtaler på mentalsykehuset som gjør mest inntrykk … Temaet, hvordan vi betrakter andres lidelse, er dønn alvorlig, og Thomas R. fortjener honnør for å ta i det”

"en debut som også indikerer at han kan være på vei mot den store romanen"

”Anonym debutant med trøkk … drivende … Den er full av referanser og sitater til film og popmusikk; den kunne selv ha hatt tittelen Taxidriver. Den ville bli en spektakulær film … Ennå har jeg bare skrapet overflaten av dette flotte debutarbeidet. Mens jeg-fortelleren på uklart vis nok slutter i jobben, skriver forhåpentligvis ”Thomas R.” videre”