Forlaget Oktober

Per Pettersons "Jeg forbanner tidens elv" roses i Tyskland

Per Pettersons kritikerroste og prisbelønte roman Jeg forbanner tidens elv utkom i Tyskland i høst. Boken har fått flotte kritikker i tysk presse.

Den anerkjente avisen Franfurter Allgemeine Zeitung skrev: "Jeg forbanner tidens elv er den kraftfulle fortellingen om en stor unnlatelse, så gjennomført gjort at den er mer fengslende enn alt vi hittil har kunnet lese av Petterson på tysk … En vidunderlig, melankolsk bok, som er så stor fordi den egentlig slett ikke vil gjennomlyse eller dissekere og kanskje nettopp derfor kommer mennesket nærmere”.

Süddeutsche Zeitung mente at: ”Fortellermåten minner utvilsomt om Hemingway og Raymond Carver og mestere i fortetning. Men der den carverske fortetning i dag ofte brukes som en stilistisk foredling av noe uløselig, har Petterson virkelig en historie å fortelle. Den handler om vanlige mennesker i uvanlige situasjoner, og om hvordan disse menneskene nettopp i uvanlige situasjoner mister sitt språk.”

Der Tagesspiegel skrev at: ”Petterson [er] naturligvis en stor stilist. Disse ... rytmiske setningene er en fornøyelse ... man blir rett og slett henfallen til denne prosaens myke ... tungsinn”.

NDR Kulturs anmelder i programmet Neue Bücher mente at Jeg forbanner tidens elv er ”en vidunderlig roman – melankolsk, klok, full av sorg over forsømte muligheter, men også full av kjærlighet og ømhet. Å banne har en bare lyst til fordi den allerede er slutt etter litt over 200 sider”.

Neue Zürcher Zeitungs skrev at: “Man venter på romanene til Per Petterson. Enda en gang har han skapt en roman der eksistensens mørke hemmelighet lyser magisk opp”
Sound+Media kåret Jeg forbanner tidens elv til "En av de beste bøkene i 2009".

NDR1 mente at: ”Pettersons rolige, poetiske roman maner fram sterke bilder og store øyeblikk uten sentimentalitet.”

Buch Markt skrev at:

”Hvor har genetisk arv kommet mer fintfølende til orde enn her? Min sorg over den skjebnebestemte håpløsheten som de alle ligger under for, blir oppveid av vidunderlig innsikt i psykologiske strukturer som mennesker er underlagt fra fødselen av.”

Die Welt skrev: “Pettersons måte å skildre med øm treffsikkerhet denne mor-sønn-historien … er gripende og smertelig vakker. Hovedpersonenes fineste sjelebevegelser lyser opp i bilder av stor klarhet og dybde. Ofte synes det som om Petterson stanser den urolige tiden og skaper et rom der den menneskelige tilværelsens hemmeligheter lyser opp som i et stort speil. Det er sanne magiske øyeblikk. Per Pettersons melankolske og likevel livsbejaende roman om tingenes svingninger og tidens forgjengelighet gir ingen trøst. Men som ethvert stort kunstverk blinker det i mørket som et fjernt og hemmelighetsfullt lys.”

Stadtbücherei Würzburg mente at: ”Petterson skriver i et stille og poetisk språk … Suverent, assosiativt og detaljert forteller han om livets sanne magiske øyeblikk, de korte, klare lykkestundene og de tunge, bevegende tidene og hemmelighetene i den menneskelige tilværelsen. Allerede etter de første sidene kan en ikke lenger løsrive seg fra denne boken og merker med én gang at her er det en forfatter som virkelig har noe på hjertet og som lodder livets dybder. Her er det ingen popkulturell skravletvang, ingen kronisk infantilitet og ingen overflatiske villfarelser. Her blir det skissert et bilde av menneskelivet, for tiden er en maler, og også bildene av livet blekner i tidens elv.”