Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

”Dyster feelgoodroman om mennesket ubotelige ensomhet. En tragikomedie av de helt sjeldne.”

"Kjersti Annesdatter Skomsvold imponerer med en debutroman som er fryktelig og morsom på samme tid. Det er godt gjort å gjøre sosial angst om til en litterær fest. Det er enda mer imponerende å gjøre det som debutant. Og det er særdeles imponerende å beherske litterær komposisjon så godt at leseren hele veien blir både underholdt og overrasket ... Skomsvold overrumpler leseren med kreative vendinger helt til siste side, og hun står frem som et sprudlende oppkomme av språklig overskudd og menneskelig varme. På samme tid ubamhjertig og morsom."

SINDRE HOVDENAKK, VG

”Forbløffende debutarbeid … Av og til, eller enda sjeldnere, dukker de opp, debutantarbeidene som røper en litterær modenhet man er ganske uforberedt på … språklig og kompositorisk et forbløffende verk … Dette er en roman som etser seg inn i leseren … Tilsynelatende ligger det innfallsrike lett for Kjersti Annesdatter Skomsvold. Men det er så mye mer. Det er intet mindre enn diktning på sviende nivå”

”Skomsvold debuterer med skjev, nestenmagisk skildring … Skomsvold skriver seg inn i en nordisk, stilleabsurdistisk tradisjon … en fascinerende, liten roman som rykker litt i hjerterøttene på et herlig, ikke-sentimentalt vis”

”overbevisende … Skomsvold skriver godt, behersker universet sitt og har klart å snekre sammen en underlig, men like fullt troverdig karakter. Forfatteren har et humoristisk alvor og en lakonisk stil ... Det skrå blikket hennes gjør dette til et originalt bekjentskap, som overrasker leseren med sine uvanlige vinklinger på hverdagens utfordringer og gjør denne romanen til noe utenom det vanlige”

”Original og rørende. Kjersti Annesdatter Skomsvold skriver med absurd innlevelse om det skrekkelige og fascinerende ved å nærme seg slutten … Skomsvold skaper en skikkelse som er bedårende absurd i språk, tanke og handling”

"ein bra tragikomedie er dette utan tvil ... Skomsvold ahr med denne debuten synt at ho har ei framtid som forfattar. Ho skriv eit reint og fint språk utan plett og lyte, og det høver godt med mentaliteten til hovudpersonen ... Det er ein lett tone i alt saman, om den enn kan synast dyster, og mange komiske glimt i det trivielle ... romanen er skriven med eit gjennomtenkt språk, og teksten har ei særmerkt og fin stemning som kan minna om filmane til Bent Hamer"

”Kjersti Annesdatter Skomsvold historie er altså svært sørgmodig. Men også befriende morsom i all sin forbausede undring over et liv som gikk uten at noe hendte. Dette skyldes først og fremst forfatterens språk, fullt av innfall i en nesten sammenhengende rekke av aforismer, så slående i sin svart-muntre tristesse at det bare er å gi seg over. En strålende debut!”

”En hjerteskjærende tragedie som vil få deg til å le høyt … en forferdelig morsom bok om ensomheten og døden … Skomsvold skriver smart og treffende i ordknapp stil, og skaper en sterk emosjonell intensitet i selv de enkleste partier. Det er overflod av gode formuleringer og detaljer i denne i grunnen ganske hjerteskjærende boka … Skomsvold skriver fram den forbannede skjønne sårheten i all verdens hverdagslige småting. Jeg tror at man må være veldig smart for å kunne gjøre det: Skrive på lavt volum og innenfor en stillestående kvadratkilometer på Oslo øst, og likevel med klar og tydelig stemme si noe viktig og sant om noen av de største hemmelighetene i verden”

”Denne romanen tar opp store temaer som ensomhet og død på en humoristisk måte”

”Særegen debut … Skomsvold har et sikkert og oppfinnsomt språk. Hennes utforskning av den gamle damen som aldri har tatt sjansen på å leve, er fornøyelig å lese. Med et skarpt blikk for det tragikomiske blir alvoret til å holde ut. En riktig fin debutroman med språklig egenart”

”bevegende og morsom prosa … det er gjennomstrømmet av burlesk humor, som nok ikke er den verste måten å håndtere sin dødelighet på”

”Så skal årets romandebutant, en bankers under treet, utropes: Hun heter Kjersti Annesdatter Skomsvold, og boken er Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg”

”Årets debutant skriver om sosial angst så det blir en fest”

”En forferdelig morsom bok om ensomheten og døden. Debutanten Skomsvold skriver smart og treffende, med sterk intensitet i selv de enkleste partier”

”Skomsvold vever et fint nervenett i spenningsfeltet mellom nesten lammende sosial usikkerhet og trangen til å bli sett … Både sårt alvor og en egen komikk følger med på veien … Skomsvold skriver både høyst litterært, i betydningen stilisert, firskårent, poengtert, og også realistisk … Teksten springer nærmest sømløst mellom ulike tidsplan. Og like mye som en titt inn i en helt spesiell gammel dames tilværelse byr Skomsvolds roman på leseverdige brokker av tids- og stedskoloritt. Mathea Martinsen er vel verdt å lytte til”

"Debutant Skomsvold imponerer med sitt klare språk og oppfinnsomhet ... morsomt om det tragiske ... En roman verd å lese"

TRULS HORVEI, HAUGESUNDS AVIS